En av de tingene jeg har tenkt mye på i det siste er hva vi føder inn i verden. Eller rettere sagt, hva jeg føder inn i verden. Jeg har født to barn, fantastiske folk, men det er ikke først og fremst dem jeg tenker på i denne sammenhengen. Det jeg tenker på er hvilke følelser, tanker og prosjekter vi føder.
Jeg kjøpte jo hus i skogen for to år siden, og her har det vært mye "lure" løsninger. Hele hytta var full av påbegynte prosjekter. Ikke noe galt i det, men det er jo ikke mine. Så jeg begynte å nøste i hva som var verdt å fullføre og hva som ikke var det. Hva jeg ville beholde og hva som skulle få vandre over i andres hender og som kunne gavne deres prosjekter.
Dette har vært en interessant prosess. Og det har vist meg noe annet viktig,nemlig viktigheten av å velge. Viktigheten av å sortere og kun ta vare på det en faktisk har glede av og bruk for. Med koronaens inntog tror jeg mange har følt på dette. Ikke bare i praktiske prosjekter i hus og hjem, men det har jo også vært en fantastisk anledning til å sortere ut hva en syns er viktig i livet. Hva som faktisk gir glede og mening når verden står litt på hodet og det spisser seg til.
En av de tingene jeg har fått ut av det er ikke bare den ytre oppryddingen i hjemmets mange kriker og kroker, men også i mine indre kriker og kroker. Faktisk så syns jeg det har vært utrolig befriende å lukke dører til prosjekter jeg ikke lenger skal gi tid og energi til. Og det er så viktig! Jo flere baller du har i lufta, jo større sjans for at de går i bakken. Hvis det er egg du sjonglerer kan det faktisk bli ganske grisete😜
Men uansett. Å trene evnen til å velge hva du sier ja og nei til, gjør livet så utrolig mye enklere. Fordi du fra da av kan styre livet ditt så mye lettere i den retningen DU ønsker det skal ta. Det er i hvert fall min erfaring. Det er heller ikke sånn at de dørene du lukker blir borte. Og det gir heller ikke en følelse av å ha færre valgmuligheter og mindre frihet slik jeg trodde før. Heller det motsatte.
For eksempel har jeg hatt en dør hvor det står sy på. Jeg har alltid ønsket meg å sy og har hatt en ide om meg selv i egensydde klær. Men da jeg så litt nøyere på det, så vil jeg jo egentlig ikke det. Jeg er ikke på langt nær nøye nok, og har ikke noen interesse av å øve meg opp til å bli flink til det heller. Ikke nå i hvert fall. Men. Hvis jeg skulle føle for det senere er det da ingenting i veien for det. Muligheten vil jo alltid være der, men det er ikke noe jeg vil gjøre nå. Det eneste det ville gjort for meg i dag hadde vært å gjøre meg misfornøyd og stressa for at jeg ikke ble ferdig og for at det ikke ble fint nok. Så nei takk. Den ideen om meg selv som syerske er det på tide å lukke døren til. Så deilig! Så kan jeg slutte å føle meg ubrukelig for å ikke gjøre det jeg føler jeg burde. Fordi det jeg burde er å gå i skogen, for det gir meg virkelig glede og mening, akkurat nå. Så får det bli sying i neste liv. Hvis jeg velger det.
Comments