White Feather

Shamanic School®

1.Dan Teachers

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon

Norrøn sjamanisme

White Feather Shamanic School® © 1993 by Walter Lübeck

Renate Elida         93 62 26 25

Ylva                        93 22 70 78

Mer om oss

Foto: Siv Anita Pettersen. Takk!

Nettside © 2019 by Brisingamen

Hei, vi er Brisingamen!

Sjamaner, hekser, mødre, venninner og miljøbevisste kvinner, dedikert til å hjelpe andre med å vokse ut av skall som er blitt for små.

Hei, jeg er Ylva

Kort fortalt er jeg mor til to gutter, til daglig jobber jeg som bibliotekar, og ellers bruker jeg tiden min
i hagen, med å sanke ville vekster, nyte skogen og drive Brisingamen sammen med Renate Elida. Heldige meg!

Historien om meg

 - slik jeg husker den

Historien om meg

 - slik jeg husker den

Da jeg var liten var min store heltinne Ravnejenta, hun i bøkene om Sigurd Dragedreper. Hun levde i skogen og hadde en ravn hun kunne snakke med, og hun var kyndig i både magi og legende urter. Jeg elsket henne, og jeg løp rundt i skogen hjemme, sanket urter og ønsket å være akkurat som henne.

Da jeg ble ungdom og begynte på videregående møtte jeg Renate Elida, og det var full klaff med en gang. Vi var interessert i de samme tingene, og det tok ikke lang tid før vi hadde begynt å lese om wicca og ble interessert i hekser. Vi begynte å lage egne ritualer etter inspirasjon fra bøker, holdt på med runer og tarotkort, og etterhvert begynte vi å lete etter andre med samme interesse. I tyveårene dannet vi sirkel med andre hekser, men etterhvert som jeg nærmet meg 30 var det dagliglivet og jobben som fikk mesteparten av min tid.

Da jeg fylte tredve og fikk barn dreide interessen seg mer inn på barneoppdragelse, og hva som var sunt og ikke sunt, økologisk mat og tøybleier. Samtidig hadde vi flyttet, og jeg hadde fått ny jobb med høy stressfaktor. Det ble en stressende tid etter at permisjonen med første barn var over. I tillegg hadde han store søvnproblemer, og ingen kunne hjelpe oss med å forstå hva det var som var galt. Vi lette høyt og lavt for å finne løsninger, men vi fant ikke ut hvorfor han ikke klarte å sove.

I jobben var jeg såpass stresset at da jeg var gravid med barn nummer to fikk jeg kramper og det var fare for spontanabort. Jeg hadde jobbet lange dager, med lang reisevei og hadde allerede et barn som var syk og ikke fikk sove. Jeg ble sykemeldt resten av svangerskapet. Da vår andre sønn kom til verden begynte det på akkurat samme måte. Gråt og gråt og ingen søvn. Denne gangen fikk vi heldigvis hjelp! Det viste seg at han hadde kiss/kidd, altså problemer med feilstilling i nakken, og ettersom symptomene var like fikk selvfølgelig vår eldste sønn også oppfølging på det. Dessverre var søvnmønsteret satt, så selvom smerten ble borte fortsatte søvnløsheten.

Da permisjonen med andre barn var over sa det bare stopp. Jeg forsøkte å begynne i jobb igjen, men alt bare raknet. I parforholdet hadde vi slitt en stund, og der var det også kommet helt til bristepunktet. Vi gikk fra hverandre, og solgte det som en gang hadde vært drømmehuset. Jeg satt igjen utslitt og, etter eget valg, hadde jeg også hovedomsorgen for barna. Den første helgen jeg ikke hadde barna hjemme forsøkte jeg å sove, men det var helt umulig. Det eneste jeg greide var å legge meg ute i hagen, rett på gresset, og gråte.

Det var en tøff tid. Jeg var utbrent og ikke fungerende. Jeg klarte ikke jobbe, jeg hadde insomnia og var kronisk utslitt og sint. Men litt flaks skal man jo regne med, og heldigvis for meg ble det en stilling ledig på det lokale biblioteket. Jeg er utdannet litteraturviter fra universitetet i Oslo, jeg søkte, og jeg fikk en 50% stilling som barne- og ungdoms bibliotekar. Det er en jobb jeg fortsatt elsker, og sakte kunne jeg begynne å bygge meg opp igjen.

På denne tiden ble også interessen for det spirituelle vekket igjen. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Jeg forsøkte å håndtere søvnløsheten og utbrentheten ved å gå til forskjellige healere, leger og behandlere, for jeg var langt inne i en slags tåke og følte meg ikke frisk. Det var jo heller tydelig ikke bra for noen av barna mine, og at vi fortsatt ikke sov slo oss ut og kvalte livsgleden i vår lille familie. Jeg var på relativt desperat søken etter noe som kunne hjelpe oss. Jeg begynte å finne tibake til runene, og jeg og Renate Elida begynte å gjøre ritualer. Vi fikk kontakt med flere i det alternative miljøet igjen. Så gikk vi på alternativmessa, og der fant Renate Elida et kurs hun ville ta: Rainbow Reiki 1. og 2. grad med Pål-Esben Wanvig. Jeg følte meg ikke spesielt trukket mot det, men jeg tenkte det var greit å være med på. Lite visste jeg om hvilken oppvåkning det skulle bli.

Jeg har alltid vært relativt sensitiv, både på den positive og på den litt slitsomme måten. I positiv forstand er jeg relativt empatisk og våken for det andre går igjennom. På den mer slitsomme siden har jeg opp igjennom livet brukt mye tid på å tenke på hva andre mener om meg, og å ta inn over meg ting folk sier. Jeg har slitt med laber selvtillit, og vært veldig selvbevisst. Jeg har som sagt slitt med søvn og sinne (innimellom har jeg tenkt at jeg må være født halvt lemmen). Jeg er relativt perfeksjonistisk og selvkritisk anlagt, og har også vært mye avhengig av andres meninger om meg for å skape meg den selvtilliten jeg har manglet. Derfor har jeg også ofte sagt ja når jeg egentlig burde sagt nei, eller tatt på meg mer enn det jeg egentlig har krefter til.

Så kommer jeg på Rainbow Reiki kurs og får plutselig verktøy til å håndtere alle disse tingene. Og ikke nok med det. Jeg lærer hvordan jeg kan fylle meg selv med energi, og jeg merker med en gang stor forskjell på energinivået mitt. Med søvnen tar helbredelsen lenger tid både for meg og for sønnen min, men sakte men sikkert med healing og mye innsats blir livet bedre.Og vi sover! Jeg lærer meg å si nei når jeg mener nei og ja når jeg mener ja takket være veiledningen. Så blir det mer tid til det jeg syns er spennende og som jeg koser meg med. Ikke eksploderer jeg like ofte heller.

Jeg vil lære mer! Jeg melder meg på grunnutdannelse i White Feather shamanic school® med samme lærer, og det er som å komme hjem. Her er det jeg har lett etter, her er det! Jeg fylles med en utrolig glede. Livet mitt er fortsatt slitsomt. Jeg har flyttet igjen, to ganger, men sakte men sikkert begynner jeg gjennom veiledning og gjennom det jeg lærer på skolen å forstå hva jeg vil. Og hvorfor jeg er her. Og ikke minst hvordan jeg har lyst til å leve livet mitt, det beste livet jeg kan tenke meg.

Nå har jeg tatt utdannelse som sjamanlærer i White Feather tradisjonen. Det har jeg brukt de siste 4 årene på. Jeg har siktet meg inn på det livet jeg ønsker meg, bygget stein for stein, og det er blitt helt fantastisk. Jeg bor i et hus i skogen. Jeg skaper en hage akkurat som jeg har ønsket meg, og jeg får jobbe med det jeg elsker sammen med min beste venninne. Jeg får hjelpe folk med å finne tilbake til seg selv, og til det livet de egentlig ønsker seg. Jeg får leve etter syklusene, etter solens og månens gang over himmelen, med urter, hage, ville vekster, trær, dans og dele hele denne herligheten med de menneskene jeg elsker. Jeg har glade friske barn som trives, og jeg sover godt. Hva mer kan en ønske seg.

Jag vil tacka livet som svensken sier, og kanskje får jeg møte deg også. Jammen er jeg heldig<3

Klem fra Ylva

Hei, jeg er Renate Elida

Jeg bor i Ytre Enebakk med min flotte mann og tre herlige barn. Jeg jobber som biopat, elsker matlaging, tegning, musikk og alt som er vakkert, og ikke minst elsker jeg å jobbe med Brisingamen sammen med Ylva!

Historien om meg

 - sånn omtrent

Jeg vokste opp med en nær og intim forbindelse til naturen.

Jeg likte godt å sitte i lønnetreet utenfor rekkehuset på Bogerud og leke at jeg var enten Odin eller Frøya. Jeg elsket å lese, og hadde Ravnejenta som mitt store forbilde helt til jeg ble 10 år, da ville jeg heller være Sol av Isfolket. Jeg følte selv jeg hadde et ekstra talent for å snakke med dyr, så jeg snakket med alle jeg møtte, og var hellig overbevist om at vi forsto hverandre godt.

Da jeg møtte Ylva på videregående ble hun raskt den jeg kunne dele alt med. Vi delte tanker, følelser, drømmer, dikt og klær. Ylva delte også min begeistring for det paganistiske og mystiske, og det tok ikke lang tid før runer og ritualer var blitt en viktig del av livet. 

 

Jeg utdannet meg innen teater, jobbet som sanger og i klesbutikk, og elsket alle jobbene jeg hadde. Jeg sang, tegnet, malte, ledet barneteatergruppe, jobbet med nysirkus og var instruktør for voksenopplæring i databruk.

Da jeg ble 23 år begynte jeg på Steinerhøyskolen i utdanning til å bli lærer. Som 24 åring fikk jeg mitt første barn.

Jeg elsket lærerjobben og arbeidet døgnet rundt. Da jeg fikk mitt andre barn i 2008, tok jeg ut fire måneder barselpermisjon før jeg var tilbake i jobb igjen. Jeg jobbet og pumpet melk, hjemme satt mannen min med baby og tåteflaske.

Jeg kalte meg fortsatt heks, holdt ritualene mine og satt på forum på nett og kastet runer for andre. Jeg visste at det var noe som manglet, men jeg klarte rett og slett ikke se sannheten i øynene. Jeg var arbeidsnarkoman, og uten at jeg merket det hadde jeg fjernet meg lenger og lenger bort fra det jeg trengte for å kunne leve et lykkelig og balansert liv.

 

Jeg begynte å glemme ting, viktige ting. En dag glemte jeg at jeg hadde bil på jobb, og fikk sitte på med en kollega hjem. Kroppen ropte at jeg måtte bremse, men jeg hørte ikke etter.

I 2010 sa kroppen stopp.

En dag i oktober 2010 kom jeg på jobb og visste ikke hva elevene mine het. I to timer kalte jeg alle for «du». Vel oppe på lærerværelset oppdaget jeg at jeg heller ikke visste hva noen av kollegene mine het. Jeg ble redd, dro til legen og ble sykemeldt i en uke. I en uke satt jeg på sofaen og gråt, og litt etter litt i løpet av uka slutten kroppen min å virke. Hjernen ba bena bevege seg, men ingen ting skjedde. Jeg prøvde å ta etter brødskiva, men ingen muskler i armen reagerte. De første ukene hjemme ble jeg båret mellom sofa og seng av mannen min.

Her begynte en av de viktigste reisene i mitt liv. Jeg var alvorlig utbrent og helt ute av stand til å arbeide. Jeg hadde fått svulst på biskjoldkjertelen.

Det eneste jeg visste var at jeg ville bli bra igjen. Jeg høynet kvaliteten på den lille maten jeg klarte å spise, og jeg skrev takknemlighetskalender hver dag i desember. Jeg observerte årstidenes skiftinger og naturen rundt meg, og jeg hentet enormt med inspirasjon og krefter fra den. Jeg begynte å blogge slik at jeg fikk gitt uttrykk for alle tankene mine. Sakte men sikkert kom jeg tilbake til meg selv.

 

I 2014 dro jeg inn til sykehuset for ultralyd og mulig operasjon, men da var svulsten borte. De fant den rett og slett ikke, og litt fortumlet ble jeg sendt hjem igjen.

I 2015 hadde jeg klart å komme meg tilbake i 75% jobb på en ny skole. Men, jeg visste at det var livsviktig at jeg ikke gikk tilbake til mitt gamle liv og mitt gamle tempo, så jeg sa opp jobben. Jeg hadde klart mye på egenhånd, men hvordan skulle jeg klare å endre på den jeg var? Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å bli en som satte kjærlige grenser for meg selv, en som levde mer i samsvar med naturen og samtidig elske det jeg holdt på med.

Gjennom hele denne sykdomsperioden fikk, naturlig nok, temaer som selvutvikling, kosthold og naturmedisin stor plass i livet mitt. Jeg begynte å lese grunnmedisin for å kunne ta en utdannelse innenfor biologisk medisin, og meldte meg opp på et 4-årig deltidsstudie i biopati.

 

Den siste brikken i puslespillet var oppdagelsen av Rainbow Reiki. Det kan sammenlignes med følelsen du får når noen gir deg en skrumaskin i bursdagsgave, etter at du har stått i fem år og skrudd skruer inn i veggen med smørkniv. Her fant jeg alle metodene jeg trengte for å klare å komme meg videre i mitt nye liv. Som en bonus fikk jeg også en lærer og mentor som tilfredsstilte mine skyhøye krav til både kompetanse, profesjonalitet og medmenneskelighet. Jeg valgte å gå videre med utdannelse i Rainbow Reiki, og ble 1.Dan Mesterlærer. Jeg finner en enorm glede i å vite at jeg har mulighet til å lære andre de metodene som har forandret så mye i mitt eget liv.

I dag er jeg helt frisk. Jeg er lærer i White Feather Shamanic school®, jobber som sjaman, prestinne og med biologisk medisin som biopat. Jeg er så heldig at jeg også får jobbe med kunst.

Jeg bor sammen med mannen jeg elsker og mangler aldri tid til ham, barna, kjærlighet, natur og nytelse lenger.

Hver dag handler om de praktiske valgene. Gjennom valgene jeg tar viser jeg hvem jeg er; hvilke verdier jeg har, hva jeg elsker.

Min livsoppgave er å hjelpe andre mennesker til et liv i balanse, helse og mer glede. Et liv som er i harmoni med de naturlige rytmene. Jeg vet nemlig at det er mulig.

Min drøm er å få møte deg på et av våre ritualer.

Jeg jobber med dette. Med natur, magi og kjærlighet.

Så heldig er jeg!

Klem fra Renate