Vintersolverv - å la livet leve

Nå er det rett før jul, og tiden mellom Samhain 31.oktober og Vintersolverv 21.desember, er alltid en helt magisk tid for meg. Det er også tiden da jeg virkelig merker hvor mye jeg går motstrøms. Mens alle løper rundt og kjøper julegaver og går i julekalaser av alle slag og baker og vasker, så har jeg min egen type vask. Men den foregår i det stille.

I denne tiden går jeg inn. Jeg gjør som jorda, og trekker meg tilbake til meg selv, legger meg under snøen inni meg og lar meg glaseres inne av hvite tanker og følelser. Jeg snakker med meg selv om året som har gått, jeg går igjennom hva som er verdt å ta med seg videre og hva jeg ikke trenger å bære på lenger. Jeg tilgir og søker tilgivelse der det trengs. En stor indre julerengjøring.

2018 har bragt meg mye forskjellig. Jeg har fått oppleve kjærlighetssorg, jeg har fått nye venner, jeg har opplevd hvordan det er å bli "tante" til barnet til exmannen og den nye kjæresten og støtte barna mine gjennom det å bli storebrødre, fra utsiden men fra innsiden samtidig, en rar spagat. Jeg har funnet tilbake til en mer tøysete versjon av meg selv som står litt stødigere når det blåser. Jeg har grått, og jeg har ledd så jeg griner. Jeg har sunget. Jeg har kjøpt meg hus og flyttet. Jeg har gått turer, jeg har snakket med trær og mennesker, og fått lov til å dele med flere hvordan jeg opplever verden. Jeg har danset. Jeg har fått starte et skikkelig godt og morsomt samarbeid, og jeg har måttet avslutte et som jeg har vært utrolig glad for å være del av. Livet har levd.

Jeg har opplevd å virkelig stå i livets elv å se på det som kommer mot meg, og vært enda mer bevisst på hvordan jeg tar det i mot. Det har vært så godt. Jeg har fått mulighet til å velge, både nytt og gammelt, velge bort noe og åpne nye dører.

Jeg elsker denne mellomfasen før solsnu. Nå er straks denne perioden forbi, og jeg har såvidt begynt å snuse på det som skal komme. Hva jeg vil trekke til meg, hvilke frø jeg vi plante, og hva som skal få vokse frem med den økende styrken i sola. Og det kan jeg si. Det blir et interessant år! Sånn kjennes det i hvert fall ut akkurat nå. Og det er det som er hele poenget. Å la livet leve! Og nyte læringene underveis på ferden.

God (snart) Vintersolverv alle, og måtte ønskene deres vokse seg sterke med sola!