"Det er med lærepenger som med andre penger: easy come, easy go. Jeg vet at jeg hadde den da jeg gikk hjemmefra, men når jeg kommer hjem så er den gjerne borte. Og har man først mistet en lærepenge, så tenker man ikke noe mer på den før det plutselig kommer en dag da man skulle ønske man hadde tatt vare på den.....men da er det gjerne for sent, og vips har man fått en ny lærepenge man må vare på.
Dersom man er flink til å ta vare på pengene sine, kan det fort hende at man blir rik. Dersom man er flink til å ta vare på lærepengene sine, kan det fort hende at man blir klok.
5-åringen min hadde tatt på seg jakka, og kom bort til meg. "Kan du lukke glidelåsen?" sa han og pekte på en liten lomme på jakkeermet. Jeg dro glidelåsen opp, men i farta fikk jeg ikke lukket den helt. "Lukk den helt igjen!!!!" ropte 5-åringen. "Ellers kan det hende jeg mister lærepengen min!!!!!"
Sånn er det. Hvis man vil bli klok, gjelder det å passe på. "
Denne morsomme episoden i yttergangen fikk meg til å tenke. I dag er det seks år siden det skjedde, og seks år siden jeg skrev teksten over. Det er kanskje på tide at jeg spør meg selv om jeg har blitt noe flinkere til å forvalte lærepengene mine siden den gangen. Har du noen gang tenkt på hvordan du forvalter dine lærepenger?
Når vi snakker om lærepenger mener vi vel som oftest den lærdommen vi får av å ha gjort en feil. Med "feil" mener vi gjerne at en valgt handling ikke fikk det utfallet vi ønsket oss. Jeg trekker en foreløbig konklusjon at feil er nødvendig for å kunne spare på lærdom.
For seks år siden gjorde jeg meg noen tanker om at lærdommene jeg fikk i løpet av et år burde spares på i hukommelsen. Det er viktig å huske hva man har lært. På den tiden vekslet jeg mellom å være helt eller delvis sykemeldt, og hadde mest sannsynlig uoppdaget svulst på biskjoldbruskkjertelen. Selv om jeg lærte mye gjennom min sykdomsperiode gikk jeg allikevel på de samme smellene gang på gang, og gang på gang ble jeg sykemeldt. Det er godt mulig jeg sparte på mange lærepenger og at jeg satt på en ganske stor lærdomsbank for seks år siden, men fortsatt skulle det ta noen år før jeg begynte å bruke denne lærdommen til noe praktisk.
Det jeg ikke visste da, var at en lærepenge er ingenting verd før den blir forvaltet på en slik måte at den omdannes til kunnskap.
Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men min erfaring er at lærepenger ikke kan spares på, de må brukes. Tilegnet lærdom som ligger lagret i hjernen er vel og bra når du skal opp til eksamen, men der ute i livet er all denne lærdommen verdiløs hvis du ikke klarer å bruke den til noe.
Hvordan forvandler du lærdom til kunnskap?
Etter å ha tilbragt mange år i lærdomsbankbransjen, skal jeg nå dele mine hotteste tips.
Først og fremst må du faktisk samle på lærepengene du får gjennom dagen. Gjennom dagen, ikke gjennom året, som jeg først tenkte. La oss si at du lærer en ny ting bare annenhver dag. Da blir det 182 lærepenger å huske på 31.desember. Det er for mye å forholde seg til på nyttårsaften. Jeg vil virkelig anbefale at du heller samler litt hver dag. Du gjør noen feil hver dag, enten fordi du gjør noe, eller fordi du ikke gjør noe. Og jo flere feil du oppdager dess rikere på lærepenger har du mulighet til å bli. Det handler altså om bevissthet. Delta aktivt i ditt eget liv og se om du klarer å legge merke til minst en ny lærdom hver dag.
Så er det dessverre ikke alltid like lett å se lærepengene mens du står midt i situasjonen, midt i selve livet. Derfor er det helt nødvendig med en viss selvfordypelse etter endt dag. Det fine ordet jeg leter etter er "kontemplasjon". Det er et nydelig ord, men dog så vanskelig å gjennomføre. Man setter seg altså ned for eksempel på kvelden, kanskje med en kopp te, og grubler litt over hvordan dagen gikk. Her bør det være mulig å lokalisere minst en lærdom pr dag, om du ikke allerede har funnet noen underveis.
Nå kommer det aller viktigste: Når du har grunnet, filosofert og/eller grublet litt over de oppsparte lærdommene dine, da har du mulighet til å gjøre enda bedre valg i morgen. Når du klarer å ta enda bedre valg dagen etter, et som støtter verdiene dine enda bedre, da vet du at du har blitt klokere. Da har lærdommen din blitt til kunnskap.
Så enkelt, og så vanskelig er det.
Comentarios