Jeg jobber som barne- og ungdomsbibliotekar på et lite bibliotek. Jeg ELSKER jobben min. Den lar meg få lov til å utforske, vokse, lære, skravle med fine folk, hoppe rundt og vise frem fine historier. Det er plass til å bevege seg.
En dag for en stund siden kom en mor og tre barn inn på biblioteket. Barnet: Jeg KJEDER MEG!!! Og da tenkte jeg på noe moren min alltid sa til meg; Kjeder du deg? Så FLOTT! Det er noe av det beste som kan skje for kreativiteten. Jeg hatet det. Jeg syns kreativitet var noe herk hvis det var dette kreativitet var. Bare sitte å veeeeente på at noe skulle skje. Tortur! Tenkte jeg.
Så har jeg jo blitt sånn passe voksen og har blitt mor selv. Og nå sier jeg det samme til mine barn. Jeg kan se at de føler det på aaaaakkurat samme måten som jeg gjorde da jeg var barn. MÅ jeg virkelig kjede meg. Jepp, sier jeg. Det er bra for kreativiteten. Så var det en dag jeg tenkte; hva er egentlig denne kreativiteten. Jeg vet jo hva ordet inneholder for meg, hva jeg mener når jeg sier det, men det kan innimellom være greit å skrive det ned, for da opplever jeg ofte at det kjennes mer virkelig.
Kreativitet for meg, det er evnen til å finne på noe, til å skape, til å forme noe som ikke var der fra før. Jeg tar ofte fra barna ipaden, og tar fra meg selv mobilen, fordi jeg vil vi skal skape våre egne bilder, ikke bare akseptere andres. Det er helt krise for barna i omtrent en halvtime. Så roer krisa seg, og de begynner å skape. Det er kanskje ikke alltid jeg blir overlykkelig over det de skaper (åååååå... har du lekt i vasken på kjøkkenet du....mmmm...nå ble det litt vått ja. Her er klut, så tørker vi opp). Men jeg vil fortsatt heller det. Heller tørke vann enn å tørke ut inni hodet. Vi trenger vann, og vi trenger å kjede oss, så vi kan få en liten kreativ oversvømmelse i ny og ne...
Bình luận